VårdansParis

Nå har jeg nesten pakket ferdig. Vi har satt møblene i leiligheten tilbake slik de var (som betyr at jeg ikke lenger har "seng"). Ingrid er ferdig og har dratt på en siste julegaveshopping. Hun kommer ikke hjem i kveld. Jeg sover alene på sofaen i denne gamle leiligheten vår. I morgen tidlig skal vi vaske litt, ta taxi til Charles de Gaulle og fly hjem til Norge, bort fra Paris.

I kveld skal Henry og jeg på en siste eventyr i Paris sammen. Vi stikker til Latinerkvarteret. Vi skal hvertfall innom vannpipebaren vår og den greske, så får vi se hvor vi ender. Jeg vil savne det. Og å ha Henry på så kort avstand.

Apropos; på lørdag hadde vi avslutningsfest med skolen, og Henry og jeg endte opp etterhvert med å være tour guides av Montmartre for to australske gutter frem til syv om morgenen. De var så sjokkerte over at noe så underlig som å bli guidet av to norske jenter i Paris midt på natta og til morgenen etter, men Henry og jeg var ikke overrasket i det hele tatt. Det er sånt som skjer i denne byen. (Sinnsykt språkforvirret av å være norsk i Paris hvor de kun snakker fransk, deretter måtte snakke engelsk med australiere (som har ganske søt måte å snakke engelsk på))

Nå sitter jeg i sofaen (!) og hører på julemusikk. Skal til å rydde det siste i kofferten, før jeg stikker ut for å lukte på byen en siste gang. Dette blir nok mitt siste innlegg fra Paris.

I natt var jeg på Café Oz til rundt fire, etter en siste fellesmiddag med klassen, og i taxien på vei hjem (via Concorde og pariserhjulet og Champs-Elysées) så jeg en mast litt lenger borte. Jeg tenkte; hva faen? En mast? Har de satt opp enda mer tivoligreier her nå da? Jeg innså etterhvert som vi nærmet oss Alma-Marceau, Iéna og Avenue Klebér at den store masten faktisk var Eiffeltårnet. Sånn går det når man totalt slutter å forbinde denne fine byen med monumenter og turistattraksjoner. Som Akershus Festning eller Vigelandsparken. Faller meg ikke inn som noe som man forbinder med Oslo by.

Jeg har forresten bodd på badet her hjemme under eksamenslesningen den siste uka. Faktisk. På fredag gikk jeg på Casino og hamstret mat for fem dager, deretter lukket jeg meg inne på badet med alt jeg trengte frem til eksamen. Den eneste gangen jeg gikk ut, var da jeg skulle lære Henry historie, og vi dro til Latinerkvarteret (der hvor stamvannpipebaren vår er) og hadde det for hyggelig på gresk restaurant. Ingen historie, annet enn at Henry sølte et glass Cola over meg på bar etterpå. Det er så bra å være oss. Det gikk jo bra. Det gjør jo det.

Haha, på Café Oz var det en veldig full mann som stoppet totalt opp og sa; Oh my gad you're so little. So little woman. Også sto han og stirret på meg med åpen munn og et tomt geiteblikk i kanskje to minutter. Mon dieu, jeg er ikke så liten. Kanskje i forhold til norske jenter, men ikke resten av verden. Dessuten kunne han umulig ha sammenlignet meg med andre norske jenter, for jeg sa til ham at jeg kom fra Nord-Korea.

Jeg har ikke blogget på en stund fordi jeg har for første gang i mitt liv hatt noe som heter skriftlig og muntlig eksamen.

Grasse var nydelig forresten! Men Henry og jeg fulgte instinktet og dro til Nice for å prøve å finne The Swamp Cats. Vi endte opp i Monte Carlo, Monaco. Kommer en film om en uke eller to. Tar det senere.

For nå er det bare fire dager til jeg forlater Paris, for å flytte tilbake til Asker/Oslo, Norge. Jeg hører det er kaldt. Trist, men jeg gleder meg også. Og det er jul. Masse jul i Paris.

I dag var Henry og jeg på julemarked på Champs-Elysées. Det var pisskaldt, så det gikk mye i jakting på evige mengder chocolat chaud og kjøping av varmeflasker. Haha. Og vi tok pariserhjulet some er satt opp på Concorde. Med utsikt over stort sett hele byen.

Så spiste vi middag på en restaurant i Boulevard de Sébastopool sammen en stor, gammel hund som het Slow. Han varmet føttene våre mot at vi ga ham entrecote, frites og tiramisu.

Prøv å gå ned en trapp mens du har armene i været. Prøver å gjøre det så ofte som mulig. Bare for å få litt ekstra stygge blikk. Som om man ikke var utlending nok. Det er faktisk ganske gøy. Prøver å få Henry til å gjøre det i rulletrapper i det minste, men hun er så kynisk.

Henry og jeg stikker til Grasse i morgen. Why? Because I'm coo-ool.

Det ligger ved Nice og Cannes og det der. I syd. For de som ikke vet det. Mange forbinder byen med boka/filmen "Parfymen" <3

Vi skal gjøre masse lekser. Hvordan? Jo, vi skal sitte på tog i seks timer. Fra Paris til Cannes til Grasse. For å se landet. Og gjøre lekser. Snakke masse. Forhåpentligvis på fransk. Jeg har begynt å tenke på fransk. I natt drømte jeg på fransk. Det er rart, for jeg kan jo ikke så *** mye.

Henry og jeg var på Galeries La Fayette i dag for å blir oppmuntret av litt glad julestemning. Der har de nemlig godt inn for full jul allerede, med et gigantisk juletre og hele pakka. Vi sosa rundt og oooet og aaaet så best vi kunne mens vi egentlig snakket undertøy, før vi gikk opp på taket og så utover hele Paris i kanskje en hel halvtime.

Vi kom frem til at Paris er som en stor maskulin, pompøs mann. En mann. Det er derfor kvinner er så tiltrukket av Paris. Denne skitne, arrogante og ekstravagante, show-off, konservative byen, hvor alt som liksom skal være imponerende og vakkert, og det gjerne er om å gjøre å være så stort som overhodet mulig. Der, fra høyden, kunne vi se alle monumentene i Paris rage høyt over alt det andre som ingen ellers nevner. Menn og størrelse... De tror det imponerer (Det gjør jo det, men det hadde ikke vært noe galt i å rydde og vaske en gang i blant, eller oppdatere litt). Man får heller ikke noe med mindre man ber om det.

Vi gikk og spiste lang middag på l'Eden i en bakgate, der vi kom frem til andre byers kjønn og person:

Oslo:
En ung gutt. Han blir fremdeles tatt vare på av sin mor, derfor er han alltid ren og pen, og har (i hans øyne) evig tilgang på mat og penger, og egentlig hva han måtte ønske, uten helt å være takknemlig for det. Og ellers er han ikke så opptatt av utseendet. Hadde det vært opp til han, hadde han helst gått naken.

København:
En middelaldrende, livsnytende kvinne som er glad i å spise økologisk, men også drikke med venner. Har gjerne kjøkkenhage. Ganske hipp for alderen.

Stockholm:
Et ungt, hippt par. Alltid i tiden. Liker å gå ut på byen med venner. Leiligheten deres er veldig ren, moderne og stilfull.

New York:
En ungkar. Veldig energisk, på farten hele døgnet, full timeplan. En knopp i full blomstring kan man vel si. Åpen for nye inntrykk.

Roma:
Julius Cæsar. En autoritær, utsmykket, middelaldrende mann som tjener folket.

Venezia:
En hertuginne med karriere som tidligere kunstner. Hun får mye besøk, som hun har tjenere til å oppvarte. Hun blir svært beundret, og er gjestmild og takknemlig mot sine beundrere, men selger seg ikke billig, hun vet sin rang.

Henry og jeg er gode på å gjøre lekser ja.. Verdens verste kollokvigruppe. Verdens beste distraksjonerere.

På den restauranten var det forresten den beste servicen jeg har opplevd hittil i denne byen. Jeg vet ikke om det er postitivt eller negativt.

Nå har jeg veldig julestemning. Har kjøpt gullneglelakk, gulløyeskygge og en rød julekule lip gloss. Selv om jeg ikke liker lip gloss. Det er en julekule lissom.

Happy på verden dårligste kollokviegruppemøte hos Henry.

Jeg har bodd i godstolen på Starbucks. Jeg har fått for mye kaffe, for lite søvn og for lite mat. "Je ne suis pas genial, parce que j'ai un mal de tête." åpnet jeg foredraget mitt i dag med. Men nå er jeg foreløpig over Jacques Chirac, og bra er det. Jacques Chirac, Le Bulldozer, est un escroc.

Siden lørdag kveld har jeg blitt sjekket opp / blitt øyeflørtet med av 67 personer (!) (vi begynte å telle etter overraskende stor aktivitet hele ettermiddagen utenfor vinduet vårt på Starbucks), sikkert pga museflettene. Det drøyeste var at en mann klokka 0700 i dag tidlig satte seg ved siden av oss på Starbucks og prøvde å smalltalke mens han loka på datamaskinen sin, og spurte til slutt Henriette om jeg hadde lyst til å være kjæresten hans. Nei, sa jeg.

På onsdag får jeg besøk av Sigrid. Sammen skal vi til Versailles og leke i hagen.

For øyeblikket sitter jeg i mørket og hører på Ingrids mumling med sine to venninner som er på besøk, overdøvet av at jeg har "100 Meisterwerke der klassischen Musik" i ørene.

Så forresten "The Social Network" på kino på Champs-Élysées. Med Henry of course. C'est bon.

Henry og jeg hadde kollokviegruppemøte på Pompidou-senteret i dag. Det gikk jo helt greit. Alt vi fikk gjort var at jeg skulle prøve å si til Henry at de burde finne et bedre sted å ha kollokviegruppemøte, men poeten i meg mente jeg burde si det i et dikt og ikke direkte. Så dette var det som ble gjort på kollokviegruppemøte i dag:

Vi må finne et sted
Der vi kanskje møtes halvveis
Hvor vi kan sitte i fred
Og vi jobber som stabeis

Poenget med dette diktet
Var å fortelle, min venn
At vi å jobbe ikke likte
Uten å snakke om menn (med peniser, sier Henry)

Men jeg har fremdeles ikke kommet til poenget
Om at vi et sted må finne
...

Så gikk vi til Bastille og spiste vi middag.

Jeg leser forresten Harry Potter and The Philosopher's Stone på fransk for tiden. Frivillig. Det er gøy. Den har en helt annen tittel: Harry Potter à l'école des sorciers. Forferdelig. Harry Potter på hekseskolen. Haha.

I dag har vært en bra dag. På den måten at jeg har skjønt det meste, vært veldig hyper, startet dagen med en Starbucks-cappuccino, sett Jean de Florette og skal spise pizza og se film med Ingrid og Guro i kveld. Så jeg er egentlig ganske godt humør, tror ting ordner seg. Ikke at jeg har noe som må ordnes, jeg bor jo tross alt i en av verdens største lunger. Bortsett fra at jeg ikke hadde råd til Navigo-kort i stad som kostet 60 euro, huff, trenger metrokort. Noen som kan låne meg 10 euro?

Var forresten på Carrefour på veien hjem for å kjøpe en baguette, da en liten jente bak meg i køen til kassa hadde funnet seg en Kinder-julekalender:
- Grand-mère, puis-je obtenir cela?
- Non, non, non. Ce n'est pas janvier.

Jeg bare: Wuuuut?! Januar? Hva for slags syke franskmenn venter til januar med julekalenderen?! (Det er jo sikkert billigere da, men likevel... jis. Den koster jo bare 8 euro her allerede, dobbelt så billig som i Norge)

De siste dagene har jeg:

• Lekt med Henry og Linda
• Drukket masse Cola
• Bakt brunis
• Lest Le Petit Prince
• Vært på sjokolademesse
• Sett Iron man 2
• Vært syk
• Skulle kle meg ut som Coca-Cola til Halloween, men ble syk
• Lagt igjen alle skolesakene mine hos Henriette
• Sagt ja til å ha foredrag på fransk om Jacques Chirac
• Brukt altfor mye penger på å spise ute med venner
• Vært innenfor dørene på Pompidousenteret og fikk kulturabstinenser
• Vært på stamvannpipebaren og røyket eplesmak og drukket myntete
• Hatt colabokser i håret som hårruller
• Fått Tore Renberg som min eneste følger på bokelskere.no
• Sett altfor mye på I Blame Coco-videoer på YouTube
• Funnet ut at det er ikke så dårlig å bo i Paris, bare frustrende å ikke ha føttene på fast grunn
• Også funnet ut at min mor er Big Fish, noe jeg også er i ferd med å bli
• Savnet å lese gode bøker, vil gjerne lese Harry Potter atter en gang før siste filmen
• Savnet å gjøre kreative ting
• Vært glad jeg ble kjent med Henry
• Brukt 82 euro på Sephora på fuglene vet hva
• Fått Polly av Nirvana dedikert til meg av gitarist som spilte på pub. "Don't leave yet, I'm gonna play Polly for you before you go."

Siden jeg er så stressa med å lære meg fransk, og jeg ikke er helt vant med ikke-steinerske læremåter, gikk jeg på inspirasjonsshopping på Virgin Megastore etter skolen i dag. Jeg tenkte å gjøre dette på den måten jeg kjenner best, nemlig lage meg en silkebok. Siden det ikke er mulig å finne bøker med hvite sider i Paris, kjøpte jeg meg en velkjent stor Moleskine-bok med blanke ark som lukter digg. Minner meg om bokbinderiet.

På veien ut fant jeg verdens mest inspirerende kopp. Og jeg trenger jo egentlig en kopp til. Så nå har jeg to kopper. Denne koppen tror jeg skal få fart på sakene.

Det er bilde av en skrivemaskin, og det står: All work and no play makes Jack a dull boy... Litt Shining kan jo alltids få motivasjonen på gli. Ellers skal jeg bake brownies hos Henriette i morgen, to lyspunkt.

Apropos starstruck: Jeg har kanskje failed to mention at jeg gikk forbi Karl Lagerfeld på Champs-Élysées for et par uker siden. Jeg skulle på kino. Sånt skjer.